Oscar må selvfølgelig gå på fotballtrening, og Ludvig som endelig er skolegutt, må også få lov til å spille fotball. Martine har veldig lyst til å drive med turn. Alle aktiviteter vi har klart å spore opp foregår 2 ganger i uken. - Så da var vi igang!
Skal du spille fotball må du ha legeatest, og for å få time hos legen må du ha residensa (dvs. melde flytting til Italia). Knut Roar fikk sitt første møte med det italienske byråkratiet, og ble sendt fra kontor til kontor. Først ville de ha vigselspapirer, så ville de ha barnas fødselsattester. Disse papirene lå selvfølgelig igjen i Norge. Når vi endelig fikk fremskaffet kopier av papirene måtte disse oversettes til italiensk. Deretter måtte en politimann komme for å sjekke at vi faktisk bor på adressen vi har oppgitt. Da dette var i orden fikk vi beskjed om å betale søppelavgift... På dette tidspunktet var det ett klokt hode som sa: - Hva med å oppsøke en privatlege? Legetime ble ordnet, legen fikk penger og var ikke så opptatt av formaliteter som residensa. Dagen etter var Ludvig i gang i fotballklubben A.S.D. Folgor Marlia.
Martine har fått en god venninne på turninga. Mammaen kommer fra Færøyene og snakker flytende norsk! Det er jo praktisk. Rebekka bor i nærheten av oss, og det er hyggelig ettersom Martines klassenvenninner bor et stykke unna.
Norske barn er nok generelt mer aktivite enn italienske. Italienske barn er ikke ute og leker. De klatrer ikke i trær, er ikke ute i regnvær og blir møkkette og svette som norske barn. De fleste italieske skolegårder har sett med norske øyne et svært begrenset uteareale og det finnes ingen lekestativer. Fotballøkker er det også lite av, og vi har lurt på hvordan det kan ha seg at de er så gode i fotball? Nå vet vi hvorfor. Oscar og Ludvig spiller begge for Marlia, og fotball er seriøse greier. Det er flere klubber å velge mellom, og foreldrene er opptatt av at barna spiller på riktig lag. Det koster litt å komme igang (ca kr 2200 pr år), men til gjengjeld får man; en fin treningsbag, to lange treningsbokser, to shortser, en knebokse, en regnjakke, en anorakk, en boblejakke, to strømper, to langermede gensere og to kortermede gensere. Oscar, som er vant med en reklametrøye som han låner hver gang det er kamp, var helt i himmelen.
Lagene har dedikerte og ambisiøse trenere, som får litt betalt. Her er det ingen fedre med dårlig samvittighet som forsøker å klemme inn en treningsøkt i uken. Trenerne til våre gutter er to robuste menn i 50 årene. I 2 timer 2 ganger i uka er det fullt trøkk. Det fektes med armer og kjeften går i ett sett. Det høres ut som om ungene får så ørene flagrer, men etterhvert som vi lærer oss språket og mentaliteten ser vi mer og mer at det er mye humor, ironi og omsorg i det som blir kommunisert. Treningsøkten starter i garderoben. Til og med for Ludvig på 6 år. Der skifter de og har en liten peptalk før avspark. Når treningen er over skal det dusjes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar