Hverdagslivet henter oss inn...

Oscar må selvfølgelig gå på fotballtrening, og Ludvig som endelig er skolegutt, må også få lov til å spille fotball. Martine har veldig lyst til å drive med turn. Alle aktiviteter vi har klart å spore opp foregår 2 ganger i uken. - Så da var vi igang!

Skal du spille fotball må du ha legeatest, og for å få time hos legen må du ha residensa (dvs. melde flytting til Italia). Knut Roar fikk sitt første møte med det italienske byråkratiet, og ble sendt fra kontor til kontor. Først ville de ha vigselspapirer, så ville de ha barnas fødselsattester. Disse papirene lå selvfølgelig igjen i Norge. Når vi endelig fikk fremskaffet kopier av papirene måtte disse oversettes til italiensk. Deretter måtte en politimann komme for å sjekke at vi faktisk bor på adressen vi har oppgitt. Da dette var i orden fikk vi beskjed om å betale søppelavgift... På dette tidspunktet var det ett klokt hode som sa: - Hva med å oppsøke en privatlege? Legetime ble ordnet, legen fikk penger og var ikke så opptatt av formaliteter som residensa. Dagen etter var Ludvig i gang i fotballklubben A.S.D. Folgor Marlia.

Martine har fått en god venninne på turninga. Mammaen kommer fra Færøyene og snakker flytende norsk! Det er jo praktisk. Rebekka bor i nærheten av oss, og det er hyggelig ettersom Martines klassenvenninner bor et stykke unna.

Norske barn er nok generelt mer aktivite enn italienske. Italienske barn er ikke ute og leker. De klatrer ikke i trær, er ikke ute i regnvær og blir møkkette og svette som norske barn. De fleste italieske skolegårder har sett med norske øyne et svært begrenset uteareale og det finnes ingen lekestativer. Fotballøkker er det også lite av, og vi har lurt på hvordan det kan ha seg at de er så gode i fotball? Nå vet vi hvorfor. Oscar og Ludvig spiller begge for Marlia, og fotball er seriøse greier. Det er flere klubber å velge mellom, og foreldrene er opptatt av at barna spiller på riktig lag. Det koster litt å komme igang (ca kr 2200 pr år), men til gjengjeld får man; en fin treningsbag, to lange treningsbokser, to shortser, en knebokse, en regnjakke, en anorakk, en boblejakke, to strømper, to langermede gensere og to kortermede gensere. Oscar, som er vant med en reklametrøye som han låner hver gang det er kamp, var helt i himmelen.

Lagene har dedikerte og ambisiøse trenere, som får litt betalt. Her er det ingen fedre med dårlig samvittighet som forsøker å klemme inn en treningsøkt i uken. Trenerne til våre gutter er to robuste menn i 50 årene. I 2 timer 2 ganger i uka er det fullt trøkk. Det fektes med armer og kjeften går i ett sett. Det høres ut som om ungene får så ørene flagrer, men etterhvert som vi lærer oss språket og mentaliteten ser vi mer og mer at det er mye humor, ironi og omsorg i det som blir kommunisert. Treningsøkten starter i garderoben. Til og med for Ludvig på 6 år. Der skifter de og har en liten peptalk før avspark. Når treningen er over skal det dusjes.

Litt om hvor vi bor

Vi leier en del av et hus som ligger ca 12 km fra Lucca sentrum. Huset ligger på en åsside. Stedet heter San Pietro A Marcigliano.

Det er virkelig vakkert her, med det karakteristiske Toscanske bølgende landskapet, sypresser, vakre vingårder og pitoreske hus tett i tett i de små landsbyene.

Lucca ligger sentralt plassert i Toscana med nærhet til sjøen og fjellet, og kort avstand til spennende steder som Pisa, Livorno, Firenze, Sienna, Pistoia, og Prato. Avstanden til Chianti, Montepulciano, Montalcino, Volterra og San Gimignano er godt innen rekkevidde for dagsturer.

Lucca sentrum er en sjarmerende middelalderby omkranset av en 4 km lang bymur. Det er trange brostensgater, koselige piazzaer, små elegante sko- og klesbutikker, vinbutikker, bakerier, og intet mindre enn 99 kirker.

Vi trodde det skulle bli roligere i Lucca når den varme årstiden nå er over, men vi ser nå at Lucca pulserer hele året. Lucca er en kulturby og det er stadig festivaler og arrangementer. Selv om det hver dag kommer busslaster med turister til Lucca, setter Luccheserne sitt preg på byen. Bakeren står og skravler med bokhandleren utenfor butikken , og nikker stadig til kjente som går forbi. Ciao Antonio - come stai?

Fakta: Avstander i området med bil: Lucca 15. minutter, Pisa: 30 kilometer. Firenze: 60 km. Siena: 110 kilometer

Kastanjefestival

Vi har vært inne på det før:
Noe av det beste ved å bo i Toscana er selvfølgelig tilgangen på råvarer. Hver årstid og hver måned har sine råvarer. Til og med supermarkedet er i takt med sesongens råvarer. I september ble de høyt elskede melonene plutselig borte fra grønnsaksdiskene. Her i Toscana er maten "kortreist". Frukt og grønnsaker importeres ikke.
Det fine er at vi da MÅ
prøve ut nye råvarer, som
for eksempel kastanjen nå
i november.

Søndag var vi på kastanjefestival i Garfagna. Det er fasinerene å se hvordan små landsbyer langt oppe i en fjellside klarer å trekke så mye folk. For kroner 90,- fikk vi kjøpt en 3 retters. På menyen var kastanjetagliatelle med parmesan, en piatto med parmaskinke, diverse pølser og pecorino, og til dessert 4 ulike småkaker laget på kastanjemel.
Til drikke, - hva tror du? Selvfølgelig rødvin.
Alt smakte fantastisk godt.

Olivenhøsting

Nå høstes det oliven overalt hvor vi ferdes. Vi hjalp vår venn og husvert i arbeidet med høstingen av 150 oliventrær, som i inneværende gode olivenår gir omlag 250 liter olivenolje. Høstingen er en grei jobb både for liten og stor. Under høstingen legger man store nett under trærne, og drar olivenene av grenene.

I helgene samles storfamiliene til høsting. Enkelte løsarbeidere tar del i arbeidet, akkurat som under druehøstingen. Dersom eierne er for
gamle eller uiteressert i å høste, kan man inngå
en avtale om å høste olivenen mot å dele på oljen.

Det er vanlig at familiene på landsbygda har oliventrær. Det heter seg at dersom man har et oliventre blir man rik. I enkelte områder får barna et oliventre i dåpsgave. Mange fremstiller olivenolje kun til eget og storfamiliens forbruk. Andre selger deler av produksjonen. Det er sjelden at noen har olivenolje som hovedinntekt.

De færreste har egen "olivenpresse". I vårt distrikt kan man få presset olivenen til olje gratis i offentlige presser.

Det var en helt ny smaksopplevelse å få servert brød med nypresset olivenolje og litt salt. Oljen er knallgrønn på farge og en smaksbombe som må oppleves.